tirsdag 1. desember 2015

No place I'd rather be

Prisen for årets blogger går ihvertfall ikke til meg. I går markerte to måneder i Canada. Det føles egentlig som om jeg har vært her myyye lengre, og det er deilig, men frykten for at tiden skal begynne å rase fra meg lurer i bakhodet. Litt bra er det likevel, for det minner meg på å gjøre det beste ut av hver dag og nyte øyeblikkene. Det skjer lite som jeg tror er interessant for andre enn meg selv, derfor blir det litt stille her. Stikkord for å oppsummere hva dagene går til er:
- jobbing. Jeg liker jobben min. Føles nesten litt tullete å flytte til et nytt og spennende utland for å gjøre nøyaktig det samme som jeg gjør i Norge, men jeg trives godt, liker kundene (her hilser alle og ingen kjefter) og jeg elsker kollegene mine.
- sushi. Av typen all you can eat. Til du spyr. Bokstavelig talt. Ingen god historie.
- venner. Vi jobber sammen og spiser sushi sammen. Hva mer kan jeg ønske meg?


Skuffende lite bilder. Jeg er helt ELENDIG på å ta bilder for tiden, men skal virkelig prøve å skjerpe meg. Litt for bloggens del, men mest for min egen, for ingenting er bedre enn å kunne titte tilbake på fine bilder som gammel kone om hundre år. Hvis jeg bare kan huske hvor jeg har lagt kameraet mitt.. Dette innlegget inneholder derfor bare mobilbilder. Det har vært godvær i en laaang periode nå (nå har regnet kommet tilbake) og virkelig ingen ting er bedre enn sol i Vancouver. Det regner helt VILT mye her, og jeg holder på å gå fra vettet, men når det er sol! Da, dere, DA! Herregud for en by. I nesten to uker har jeg stått på jobb om ettermiddagene og glant ut av vinduet som en forelsket tulling, for når solen er på vei ned får de snødekte fjellene i horisonten en fin lys rosa farge, og utsikten kan egentlig ikke beskrives med ord (og ihvertfall ikke med bilder fra mitt mobilkamera, sorry).
Kan nesten ikke tro at det er desember allerede. Kaféen har fått opp julepynten, ute lyser juletrær og pynt opp i mørket, kjøpesentrene spiller julemusikk for harde livet og jeg har fått meg klippekort for juledrinkene hos Starbucks. Nå kan jeg endelig begynne å bruke min ugly Christmas sweater og høre på julemusikk. HER er en liten julespilleliste. Jeg har egentlig ikke store forhåpninger for denne julen, for mistenker at mye jobbing kombinert med snømangel kommer til å gå litt utover julestemningen, men det er bare å gjøre det beste ut av det.

På jobben har jeg og en kollega en pågående latte-art konkurranse som aldri tar slutt. Det begynte uskyldig med hjerter, utviklet seg til blader, og har nå tatt en stygg vending. Jeg trodde seieren var min da jeg etter fem kopper klarte å lage en katt. Helt til noen dager senere hvor jeg mottar et bilde av en katt. I 3D! Men jeg NEKTER å se meg slått. Her er en liten kollasj av hva jeg har oppnådd til nå.
Det er dette jeg driver med på folketomme stengevakter, og er egentlig stolt av egen innsats. Neste mål er å lage et verdenskart, så skal vi se hvem som er den nye lattekunst mesteren. Blir folk av meg òg skal dere se!

Her er meg på jobb en dag, også kjent som verdens verste arbeidstaker. Jeg har en venninne som jobber på Starbucks (Blenz ligger på det ene gatehjørnet, og Starbucks på det andre) og innimellom kommer hun innom med en drikke til meg fordi deres juledrinker (og kaffe generelt) er så mye bedre enn vår. Jeg kan ikke komme på en større synd enn å stå på jobb mens jeg drikker kaffe av en rød kopp, men herregud dere, chestnut praline latten MÅ prøves, det er seriøst jul i en kopp!!

Nå skal jeg hoppe i seng så jeg ikke sovner på jobb i morgen. Har vært her litt for lenge til at jeg fortsatt kan skylde på jetlag.

PS: Finnes det egentlig noe diggere tidspunkt å være norsk på enn når man står på dansegulvet i en fullstappet bar i utlandet med nye fine venner og bandet plutselig spiller take on me? I think not.
Read More